Prisingen av drivstoff er uoversiktlig og forbrukerfiendtlig

Situasjonen er veldig uoversiktlig, prisene går opp og ned.  Vi har nå fulgt prisingen en tid for en rekke stasjoner i Bergensområdet. Det ser for oss ut til at det er viktig for oljeselskapene at det skal være umulig å vite hva drivstoffet koster på en stasjon før en er ved pumpen.

Det kan være penger å spare fra en stasjon til den neste like ved eller i en annen del av byen. Og det kan være penger å spare fra time til time eller fra en dag til neste,

sier Ole J. Christensen. Han er daglig leder i  NAF avd. Bergen og Omegn.

Enkelte dager i januar og februar har prisforskjell innen noen kilometer vært oppe i kr 1,80 per liter.  

Christensen håper en slik ordning vil påvirke konkurransen i drivstoffmarkedet.

Hvis våre nær 40.000 medlemmer i Bergensområdet kan spare en krone per liter vil det utgjøre minst 50 millioner kroner årlig.                                                                                                  

SMS-tjenesten igangsettes som et samarbeid mellom NAF Bergen og Omegn og flere samarbeidspartnere.  Norgestaxi har i dag 165 biler i Bergen og omegn, og en rekke av disse rapporterer døgnkontinuerlig priser fra alle stasjoner gjennom en egen SMS tjeneste utviklet av NAF, Chess og varslingsportalen Varskoo.no. Chess styrer trafikken av meldinger og Aid Com opererer systemet for registrering av priser og korrekte lister over de rimeligste stasjonene.

Det har vært forsøk tidligere fra nettaktører på å skape oversikt i dette markedet, men det har ikke fungert helt fordi det ikke har vært omfattende og presist nok.

Systemet som vi setter i gang nå, fungerer og det er utprøvd, sier Christensen.

Bergen får ingenting til vei eller bane. Ingenting til trygging av skoleveier, ingenting til sykkelveisatsingen, ingenting til store prosjekter, ingenting til små prosjekter innen transport.
Men så er det jo en krisepakke det er snakk om. Vi er nok ikke i noen krise her i Bergen.
Det er normaltilstand for oss. Vi skal finne oss i å være hovedstad i et verdiskapende område uten å få særlig nytte av verdiene, eksempelvis til å skape en rasjonell infastruktur for vårt betydningsfulle næringsliv. Vi burde kunne legge til rette for bedre mobilitetsforhold for alle enkeltpersonene som utgjør dette næringslivet og hver og en som er med på å skape verdiene. Men dette sentralstyrte landet har hatt en slik skjevfordeling så lenge, og vi i de økonomisk sterke områdene har hørt så lenge på dem som lever av bevilgninger at vi tror at det er vi som skal bli glad for almisser fra de rike nær kongens hoff- og ikke motsatt. Det er en kjent (mis)oppfatning i Norges maktsentrum at det er der pengene kommer fra.
Når skal det tilbakeføres noe som monner til denne verdiskapernes kyststripe med samfunn som bidrar med 60-70 % av Norges verdiskapning selv når oljen er trukket fra?
Når skal vi få orden på veiene der det skjer flest ulykker, når skal vi, for å nevne et av mange viktige prosjekter- få bygget en skikkelig Kyststamvei som egentlig burde være av såkalt Nasjonal interesse.
Alle i Bergen burde gå inn på Vegvesen.no og sett at det er vedtatt prosjekter til bane og vei i Oslo og til og fra Oslos nabokommuner for ca 52 milliarder kroner, samtidig er det vedtatt tilsvarende prosjekter for bare ca 1,4 milliarder i Bergen og til og fra Nabokommunene.
Det er ikke rart det stilles spørsmål til om politikernes vilje og evne til å ivareta våre interesser og til om demokratiet fungerer. Folk vil ikke ha det slik.

Det er snart valg og da kommer nok valgflesket i de forskjelligste farger. Vi skal følge godt med og vi skal konfrontere de forskjellige med det som er lovet.

Meningsmåling utført for NAF av Respons analyse:

Spørsmål:
Kollektivfeltet/sambruksfeltet på veien fra Rådalskrysset til Kokstad kan nå benyttes av personbiler med 3 eller flere personer i. Hvordan stiller du deg til å senke grensen for kjøring i sambruksfelt fra 3 til 2 personer. Stiller du deg positiv eller negativ, eller har du ingen oppfatning om dette?

April 2008
Stiller meg positiv 50 %
Stiller meg negativ 28 %
Ingen oppfatning 22 %
Antall spurte 603

Halvparten av de spurte stiller seg positive til å senke grensen for å kunne bruke sambruksfeltet til 2 personer. 28 % er negative, mens 22 % ikke har noen oppfatning om dette. Det er nesten ingen forskjell mellom menn og kvinner på dette spørsmålet.

Derimot er det store forskjeller avhengig av hvor man bor. Mens 66 % av de som bor i Fana og Ytrebygda stiller seg positiv til dette, er det bare 38 % i Sentrum som mener det samme. Også i Åsane/Arna er det mange som stiller seg positive (58 %), mens man er noe mer delt i Bergen Vest (43 % som er positive).

Rimeligste bensinpris? sjekk her:
NAF Medlemmene er nå lei av de skiftende besinprisene
gjennom dagen og uken selv på samme stasjon og innen samme
oljeselskap. Her kan du når som helst legge inn siste pris
du har observert og som du mener er den laveste på tidspunktet.
Da vil andre kunne holde seg oppdatert her også.
Etter en uke vil vi kunne se hvor det normalt er rimeligst.
Og da handler vi alle der og oppfordrer andre til å gjøre det !

Oljeselskapene økte bensinprisene i Oslo i stedet for å senke i bergen!
Nâ onsdag ettermiddag er prisene tilnærmet lik i Oslo og i Bergen.
Da har vi oppnådd det vi ba om - ingen urettferdighet.
Men Oljeselskapene svarte med å øke prisene i Oslo i stedet for å senke dem i Bergen.
Det skjer samtidig som oljeprisene har falt drastisk.
Dette er jo helt utrolig ! Slik prisene settes ser det jo ut som om samarbeidet fungerer bra i  bransjen
Hva gjør vi så? Om vi skal boikotte alle sammen,så sliter vi med å komme oss frem etterhvert.

Torsdag morgen satte Shell ned prisen med 46 øre for én liter bensin og 15 øre for diesel. Statoil kuttet samtidig prisen med 30 øre for bensin og 15 øre for diesel.

Til tross for at priskuttet kommer samme morgen som NAF-president Magne Revheim i VG varslet en storaksjon mot oljeselskapenes sendrektighet når det gjelder å sette ned prisen, avviser Shell at de har tatt hensyn til dette.

Bergen er en by i vekst, med handlekraftige mennesker som skaper mye.
Hvordan kan vi da klare å gjøre det vanskeligere og værre for byens liv og for innbyggerne.
Hvorfor! Bysentrum gjøres delvis utilgjengelig; gater stenges, parkeringsmuligheter begrenses. Busstilbudet er relativt dårlig mener brukerne. Tungtransport ledes gjennom boligområder og gjennom sentrum. Sykkelfeltene i byen er noen steder livsfarlige parodier på sykkelvei. Gatelegemene og veidekket er nedslitt og dårlig vedlikeholdt.
Næringslivet i byen sliter med den manglende infastrukturen. Varetransporten vanskeliggjøres. Handelen flyttes til kjøpesentrene i utkantene. Skal en handle mer enn det som går i to bæreposer er en henvist til å kjøre til et kjøpesenter.
Sentrum befolkes av studenter, andre flytter gradvis ut. Næringsvirksomhet blir lagt til andre områder og byer enn Bergen fordi vi ikke har lagt det til rette for person og vare transport.

NÅ MÅ BERGEN HANDLE ? IKKE VENTE !
Storting og regjering har ikke Bergen på prioritetslisten. I hvert fall ikke når det gjelder trafikale løsninger i tråd med det byens innbyggere vil.
Bystyret har vedtatt å bygge Skansetunnelen, Eikåstunnelen og Nyborgtunnelen. I tillegg må det bygges veitunnel/Arnatunnel gjennom Ulriken som går rett over i Mindetunnel til fjøsanger.
Trafikken i Fløytunnelen kobles på Mindetunnelen. Danmarksplass kan aldri bli bedre uten Mindetunnel.
E 39 fra Midttun til Arna og Åsane har en skandaløs standard og må erstattes med ny veg og tunneler.( ringvei Øst )
Byggingen av Ringvei Vest må fortsette til den er ferdig til Loddeford.
Busstilbudet må økes kraftig dersom byens innbyggere skal bruke kollektivtransport.Samtidig må det lages egne traseer for bussene der det er mulig, eksempelvis i Kanalveien.
DET STÅR PÅ FINANSIERING OG VILJE og VI KAN KLARE BEGGE DELER !
Det er mulig å få til finasieringsmodeller som løser dette. Privatfinansiering og privatutbygging i kombinasjon med offentlig satsing og eierskap må på plass.
VI MÅ GJØRE NOE!

1. klassinger er best i klassen

I uke 34 begynner landets nye skolebarn å ta bena fatt til skolen, i den forbindelse ønsker Norges Automobil-Forbund (NAF) å gi en oppfordring til våre voksne trafikanter, om det er som bilister, fotgjengere, kollektivbrukere eller syklister:

Gå foran som et godt eksempel!

Voksne har minst respekt for den røde mannen
Tidligere undersøkelser fra Sintef viser at 1. klassinger stopper oftere ved veikanten, krysser i gangfelt og har størst respekt for den røde mannen. Respekt for den røde mannen vokser man gjerne av seg. For prosentandelen på hvor mange som stopper i gangfelt på rødt lys er dalende med alderen. ? Vi håper at fotgjengere kan bli mer bevisst når de ferdes i trafikken. Bruk overgangsfeltene riktig. Nå kommer nye barn ut på skoleveien. Det er viktig at vi alle tar ansvar når vi ferdes i trafikken og at vi overholder de regler som er.? sier Ole J. Christensen,  Daglig leder i NAF avd. Bergen og Omegn.

Kjøring på rødt!!

Det er beklagelig å registrere at enkelte bilister kjører på rødt lys, dette er meget alvorlig! ?Slik kjøring er ingen bevisst handling, undersøkelser viser at jo mer hetisk vi har det på morgenen, jo større er risikoen for uoppmerksomhet og i tilfeller kjøring på rødt lys, noe som er direkte livsfarlig. Vi oppfordrer bilister til å være ute i god tid, være spesielt oppmerksomme og kjøre med bevissthet og respekt for de kjøreregler som gjelder? ? sier Christensen.

Tryggest i trafikken
De mest uforsiktige er barna som går alene. Barn i puljer eller som går med voksne endrer adferd. Et annet viktig moment er at bilene stopper oftest for dem som går med voksne, dernest dem som går i puljer og stopper enda sjeldnere for barn som går alene. Derfor er Gåbuss-prosjektet et viktig ledd i trafikksikkerhetsarbeidet til NAF. ? Vi vil oppfordre foreldre og gå med barna de første dagene. Deretter prøve å få barna til å gå med andre i nabolaget. Dette for å redusere foreldretrafikken på skoleveien og for å bedre skolebarnas trafikkerfaring.? utdyper Christensen i NAF.

Jentene dyktigst
Undersøkelsene viser at jenter er flinkere fotgjengere enn gutter. De stopper ved veikanten, krysser rettlinjet og i gangfelt. De benytter oftere gang- og sykkelvei og går sjeldnere på rødt lyssignal i gangfeltet. ?Dette rollemønsteret ser man også blant voksne. NAF vil oppfordre alle trafikantgrupper til å bli mer bevisste når de ferdes i skoleområder. Barna ser på hvordan andre oppfører seg i trafikken og lærer av dette.? avslutter Ole J. Christensen i NAFs Bergensavdeling.

Kontaktinformasjon:
e-post: ole.j.christensen@naf.no               tlf. 55 17 55 80

Svært viktig          35 %

Folk som bruker bil i jobben taper nesten 3 kroner pr. kilometer. Statens satser har ikke blitt justert på seks år, mens kostnadene til bilhold har økt kraftig de siste årene. NAF mener partene i lønnsforhandlingene må bli enige om en økning av satsene.

- Statens satser for kjøregodtgjørelse for arbeidstakere som bruker bil i jobben har stått på stedet hvil siden 2002. Da ble satsen faktisk satt ned fra 3,20 til 3,00 kr. pr. kilometer. Siden den tid har både konsumprisindeksen, drivstoffavgifter, drivstoffpriser og andre avgifter gått kraftig opp, sier direktør for samfunnskontakt i NAF, Håkon Glomsaker.

I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken er kostnadene knyttet til bilhold nå opp mot 6 kr pr. kilometer for en gjennomsnittsbil, alt inkludert (se oversikt under). Det vil si at folk som bruker bil i jobben taper nesten 3 kroner pr km de kjører!

NAF får mange henvendelser fra frustrerte medlemmer om dette, og folk opplever det som urettferdig at avgiftene stiger uten at kompensasjonen stiger i takt. Det vil altså si at staten tjener mer enn de bør, når de øker avgiftene og ikke refunderer merkostnadene for dem som bruker bil i tjenesten.

- NAF mener at staten må dekke både variable utgifter som er knyttet til kjøringen, som for eksempel drivstoff og bompenger, og faste kostnader som er knyttet til bilhold, som årsavgift og avskrivning, opplyser Glomsaker.

Statens satser for godtgjørelse av bilkjøring i jobben er et forhandlingsspørsmål mellom partene i arbeidslivet, som akkurat nå sitter og forhandler. På bakgrunn av den store forskjellen mellom satsene og de faktiske kostnadene, mener NAF det er på høy tid å øke satsene i år.

Flate batterier på påskefjellet

NAF rykket ut for å hjelpe norske påskebilister over 4 300 ganger i påsken i år. Mer enn hver fjerde assistanse skyldtes flatt batteri.

Kald og tidlig påske

Til sammen 4 343 bilister måtte ha hjelp av NAF mellom fredag i palmehelgen og midnatt 1. påskedag. Det er omtrent like mange som i påsken i fjor. Problemer med batteriet var den vanligste årsaken til at folk ringte NAF også denne påsken. NAFs bergingsbiler rykket ut hele 1211 ganger for å hjelpe medlemmer med flatt batteri, og dette er langt flere enn tidligere.

- Årets påske kom svært tidlig og det har vært svært kaldt mange steder i landet. Det er nok mange som ikke har vært forberedt på temperaturer ned mot 30 minus, sier kommunikasjonsrådgiver i NAF, Jan Ivar Engebretsen. - Når gradstokken kryper nedover, kryper også strømmen ut av bilbatteriet, særlig hvis det er dårlig vedlikeholdt, forteller han.

Av andre viktige årsaker til at påskeferierende bilister trengte hjelp fra NAF var motorfeil, utforkjøring og punktering de mest hyppige. Det var imidlertid færre enn forventet som låste seg ute av egen bil og måtte he hjelp til å dirke opp bilen. Dette henger trolig sammen med at flere nå har nyere biler med elektroniske dørlåser som ikke kan låses uten nøkkel.

Påskeaften mest hektisk

Påskeaften var den dagen i høytide med flest utrykninger. ? Mange skal ut å handle eller gjøre andre ærender på lørdagen når butikkene er åpne, men dessverre er det enkelte som ikke kommer lenger enn til bilen sin, sier Engebretsen. ? Det er veldig surt å ikke få start på bilen når man står midt på påskefjellet og skal ut å handle mat. Forhåpentligvis lærer det oss å ta litt flere forholdsregler når vi skal på fjellet neste gang, sier han.

Store regionale forskjeller

NAFs assistansetall for påsken viser også stor variasjon mellom fylkene. På topp finner vi Oppland med nesten 500 utrykninger, mens det i Finnmark kun var 31. Særlig på de store vintersportstedene har det vært mye å gjøre for NAF. På påskeaften ringte det i ett sett fra både Geilo, Hemsedal, Røros, Trysil, Hafjell og Kvitfjell. ? Tallene gjenspeiler hvor det har vært høy aktivitet i påsken, sier Engebretsen i NAF. Han viser til at det er Hordaland, Buskerud, Vestfold, Akershus og Oslo som sammen med Oppland hadde flest NAF-utrykninger.

Gode forberedelser gjør påsketuren trygg

NAFs alarmsentral fikk over 10 000 henvendelser i påsken i fjor. I nesten halvparten av tilfellene måtte NAFs veitjeneste rykke ut og bistå bilister i trøbbel. NAF gir råd for en trygg påsketur.

- Har du bil og planlegger en tur til fjells i påsken er det mange lure ting du kan gjøre for å unngå problemer. Med enkle forholdsregler som for eksempel å sjekke batteriet og huske låsolje, er sannsynligheten for å få problemer med bilen mye mindre, sier Jan Ivar Engebretsen i NAF.

Engebretsen har 30 års erfaring fra NAFs veitjeneste, og har hjulpet tusenvis av norske og utenlandske påsketurister opp gjennom årene. Han husker spesielt en gang en mann som kjørte seg fast i en snøfonn på Strynefjellet midt på natten:

? Da jeg kom for å hjelpe til, kom han gående mot meg i bare pendress og lakksko. Han var i sjokk og sterkt nedkjølt, og jeg måtte kjørte ham til nærmeste høyfjellshotel for at han skulle få varmen tilbake, forteller Engebretsen. ? Dersom man er uheldig, er påskefjellet absolutt ikke til å spøke med. Vi skal ha respekt for å ferdes med bil i fjellet, sier han.

I påsken i fjor rykket NAF ut hele 4 351 ganger. De vanligste årsakene var flatt batteri, frosne dørlåser og utforkjøringer. Mange kunne sluppet unna vanskelighetene om de hadde klargjort bilen og tatt noen enkle forhåndsregler før påskeutfarten. NAF har derfor laget ti bilvettregler:

1. Pakk bilen smartest mulig

2. Husk varseltrekant og refleksvest

3. Ta med mat og varme klær
4. Fyll opp tanken før det er for sent

5. Ikke glem solbriller og reservenøkkel

6. Fyll på luft i dekkene
7. Sjekk batteriet
8. Fyll på motorolje
9. Smør låsene med låsolje og dørlistene med silikon

10. Tenk på hvordan du parkerer

I år er påsken tidligere enn vanlig, og erfaringene tilsier at vi kan forvente en del dårlig vær. Vi må 19 år tilbake i tid for å finne en påskeferie som var like tidlig. Snønivået er høyere i mars enn i april, og flere veier på fjellet er fortsatt stengt. NAF oppfordrer alle som skal kjøre i fjelltraktene å holde seg oppdatert på veg- og føreforhold på vegvesen.no. Eventuelt kan man ringe vegmeldingsentralen på telefon 175.

NAF oppfordrer samtidig alle påskebilister til å ta det med ro og ikke ta unødige sjanser. ? Havner du bak en brøytebil, er det klokt å holde seg der. Det er som oftest en god grunn til at brøytemannskapene er ute på veien, og de fortjener vår respekt, sier Engebretsen. På grunn av tett trafikk, utsikter til nedbør enkelte steder og nye regler for kolonnekjøring, er det fare for kø på påskeveiene. ? Det er viktig å nyte køen også, sier Engebretsen. ? Men husk å ha med mat, varm drikke og nok med klær i bilen.

Vidsyn, kreativitet, velger-respekt, demokrati ? Hva er det?   Den eneste løsningen vi får presentert er mer avgift ! 
Vi trenger bedre trafikkløsninger i bergensområdet, men hva får vi ?

Penger til kollektivløsning med buss strupes. Dette er jo fordi det går midler til bygging av Bybanen, og da blir prioriteringene slik. Vi betaler nå ekstra bompenger for å finansiere bybanen, og det vi får igjen for dette er dårligere busstilbud - ingen veiutbygging- og trussel om tvangsinnføring av Rushtidsavgift fra regjeringen.
Nå følger også lokale politikere opp dette på tross av valg løfter før kommunevalget.

Samtidig ser vi at det blir stadig vanskeligere å komme frem i trafikken ettersom anleggsarbeidene for bybanen er igang.  Noen tror dette blir bedre når bare banen er ferdig om et par tre år! Da har en glemt at det arealet bybanen tar etterhvert, tar den for alltid. Dette vil løse en del av transportbehovet i den delen av Bergen der banen kommer, men ikke i resten av Bergensområdet.

I resten av Bergensområdet får vi følgende løsning neste år:  Der det er fire felt foreslås det å innføre kollektivfelt fra neste år, slik at buss blir den eneste løsningen for de reisende.
For å være helt sikker fjernes ytterligere parkeringsplasser i sentrum.

Du bør glemme å kjøre bil. Det  ser ut til å bli umulig.
Vi har per i dag ikke nok bussmateriell her i byen, vi mangler penger til flere busser, og vi mangler sjåfører. 
Så når du står på busstoppet og konstaterer at dagens værmelding stemmer og venter på bussen som skal transportere deg til dagens dont, så husk at du betaler ikke bompenger på turen. Underveis kan du undre på hvem som betaler bompenger, og du kan undres på hvem som valgte dem som bestemte alt dette. 
Det var nok ikke du !

NAF akter å være aktive i prosessen planforslaget nå skal igjennom. Vårt område med den største verdiskapningen i landet kan ikke godta dette!

Det er utrolig hvor lite vårt lands folkevalgte gjør for å løse de trafikale problemene vi har i de største byene her i landet.
Byer på størrelse med Bergen eller med Oslo, i andre land har stort sett løst dette slik at det fungerer.
Den eneste løsningen vi får presentert er mer avgift ! 
Der kommer frem i pressen de siste dagene at kollektivtilbudet i Bergensområdet fungerer dårlig for mange i forhold til deres transportbehov. For å komme frem må en velge egen bil  for ikke å bruke uforholdsmessig lang tid på arbeidsreisen. Ekspressbusser fungerer bra for dem som skal reise akkurat langs hovedrutene, mens det tar for lang tid dersom en reiser med lokalbuss og må skifte underveis.
Penger til kollektivløsning med buss strupes av fylkespolitikeren fremgår det av avisene. Dette er jo fordi det går midler til bygging av Bybanen, og da blir prioriteringene slik. Vi betaler nå ekstra bompenger for å finansiere bybanen, og det vi får igjen for dette er dårligere busstilbud - og trussel om tvangsinnføring av Rushtidsavgift fra regjeringen.
Dette rammer jo alle som gjør en innsats i samfunnet og som må forflytte seg for å komme dit der de har sine oppgaver. Det vil gi økte vansker for de forretninger og næringsdrivende som fortsatt holder stand i Bergens sentumsområde. 
Vi betaler en rekke andre avgifter som årsavgift og bensinavgifter allerede, og motstanden mot rushtidsavgift er stor hos mange av våre medlemmer. 

Det trekkes stadig frem av køprisentusiastene at Stockholm har innført rushtidsavgift og at det ikke er stor motstand mot dette i befolkningen. Det som ikke opplyses er at de ikke har en bompengering fra før og at det er et avgiftsnivå på bilkjøp på ned mot det halve av det vi har i Norge. En Toyota avensis D4D koster 190.000 norske kroner i butikken i Sverige. i Norge koster samme bilen 300.000 norske kroner. så det koster å ha bil i Norge.

Det norske samfunn har råd til å ta et krafttak i Bergensområdet  for å få gode transportrløsninger.
Begynn med bedre busstilbud.  (Kanskje Tide kan ha musikk fra Operaen i Bjørvika i bussene for å gjøre turen ekstra hyggelig).    
Det er ikke lenge siden siste valg der flere partier ga klar melding om at en stemme til dem ville være med å hindre rushtidsavgift / køprising. 
Piggdekkavgiften ble opprettholt til tross for at det var flertall i bystyret i Bergen for å ta den vekk ettersom bruken av piggfrie dekk var tett på 80 %. Demokratiet ble satt til side av sentrale myndigheter.
Nå må våre folkevalgte representanter i Bergen stå ved sine løfter.
INGEN RUSHTIDSAVGIFT i Bergen.

Mange opplever i disse dager å få små merker i frontruten på grunn av steinsprut fra bilen foran. Vegvesenet bruker knust stein som har skarpe kanter for at dekkene skal få bedre feste på glatte veier uten mye trafikk og høy fart. Steinene setter seg dessverre fast i dekkmønsteret og fraktes til større veier med høyere fart. Slik kan steinene dessverre skape dype sår i uheldige frontruter om vinteren. ? Får man et lite sår på frontruten bør man få reparert dette på et verksted med én gang før det blir en ordentlig sprekk, forteller Jan Ivar Engebretsen i NAF. Slike reparasjoner er gratis fordi de dekkes av kaskoforsikringen.

Mange bileiere gruer seg hver morgen til å feie nattens snøfall av bilen og skrape rutene fri for is. Det er fristende å ta et par raske drag over synsfeltet på frontruta og la varmeanlegget gjøre resten mens man likevel skal stå i kø. ? Det er livsfarlig å kjøre av gårde uten at alle rutene er isfrie, sier Engebretsen. ? Faren for å skade seg selv og andre er skyhøy dersom man ikke har utsyn nok til å lese trafikkbildet og bedømme avstand, sier han. NAF oppfordrer også folk til å rengjøre rutene jevnlig både inn- og utvendig for å fjerne trafikkfilm og smuss. Særlig på dager med lav vintersol er det lett å miste sikten gjennom en skitten frontrute.

Dårlig sikt handler ikke bare om steinsprut og is. En frontrute blir også slitt av andre påkjenninger, som for eksempel dårlige vindusviskere, partikler fra veistøv og skitne isskraper. Det er påvist at en slitt og skadet frontrute kan gi et optisk bedrag på opptil ti meter avvik i avstandbedømming (ref. Pfeiffer laboratoriet). Dette kan påvirke reaksjonstiden nok til å havne i ulykker. Ved mørkekjøring kan en slitt frontrute redusere førerens oppdagelsesavstand med 15-20 %. ? Møter man en fotgjenger i veibanen uten refleks, er risikoen for å kjøre på vedkommende langt større i en bil med gammel og slitt frontrute, advarer Engebretsen. Den periodiske kjøretøykontrollen (EU-kontrollen) skal avdekke de rutene som bør skiftes.

Bilistene betaler for miljøet allerede

NRK melder at regjeringen vurderer å øke drivstoffavgiftene for å finansiere mer forskning på biodrivstoff. NAF mener bilistene allerede betaler for miljøeffekten av bilkjøring, og at øremerking av dagens avgifter er en mer rettferdig løsning.

Forurenser skal betale

SVs miljøpolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkildsen, sier i dag at norske bilister må være med å bidra i kampen mot global oppvarming. NAF er enig med Thorkildsen. ? Det er en selvfølge at nordmenn som kjører bil, betaler for den forurensningen de forårsaker, uttaler direktør for samfunnskontakt i NAF, Håkon Glomsaker.

I det norske systemet er dette allerede ivaretatt gjennom CO2-avgiften på drivstoff. ? Vi betaler over 3 milliarder i CO2-avgift (pluss moms) hvert år. Hvis regjeringen hadde kjøpt klimakvoter for disse pengene, kunne de betalt for utslippene til hele den norske veitrafikken i ett og et halvt år*, sier Glomsaker.

Gjerne forskning på biodrivstoff

Han mener utspillet fra regjeringshold om å øke drivstoffavgiften for å finansiere forskning på biologiske drivstoff er lite gjennomtenkt. ? Vi vil gjerne være med å betale for mer forskning på biodrivstoff, men da må staten hente pengene fra de avgiftene som allerede tas inn fra bilistene, sier han. NAF minner også om at flere forskningsmiljøer i det siste har uttalt at en noe høyere drivstoffavgift ikke vil føre til at folk kjører mindre, så lenge det ikke finnes et tilfredsstillende kollektivt alternativ.

Positive signaler om øremerking

Til sammen betaler nordmenn over 55 milliarder i bilavgifter årlig. Ingen av disse statlige inntektene er øremerket til formål som kommer bilistene til gode, som for eksempel veibygging eller forskning. Når regjeringen og opposisjonen i dag går inn for øremerking til forskning på biodrivstoff er dette i såfall et brudd med statens prinsipp om å ikke øremerke bilavgifter. ? NAF er svært tilfreds med disse signalene og håper at det i fremtiden vil være mulig å øremerke større deler av bilavgiftene til for eksempel veiutbygging eller trafikksikkerhetstiltak, avslutter Glomsaker i NAF.

* Beregnet ut fra en kvotepris på 200,- pr mill. tonn CO2

I går mistet en person livet og to ble alvorlig skadet i en kollisjon på en isete bro i Flåm. NAF advarer bilister mot glatte broer og ber Vegvesenet gjennomgå rutinene for vinterdrift.

Den tragiske ulykken på Fretheimsbrua på E 16 i Flåm i går skyldes trolig glatt føre på broen. En trailer fikk sleng på kjøretøyet og traff to personbiler. ? Ulykken er trolig et trist eksempel på konsekvensene av manglende salting/strøing, kombinert med sviktende fartstilpasning fra førerens side, uttaler Håkon Glomsaker, direktør for samfunnskontakt i NAF.

Broer uten undervarme

NAF advarer alle sine medlemmer og andre bilister mot glatte broer. Veidekke som er lagt på jordgrunn kan ofte være fri for is under tørre, kalde forhold, mens broer av betong og tre ikke har den samme jordvarmen fra undersiden. ? Dette skaper livsfarlige glatte broer, som ofte kan komme overraskende på føreren, forteller Glomsaker. NAFs klare råd er å sette ned farten og kjøre forsiktig over broer og ustrødde strekninger.

Krever handling

Det er fortsatt ikke slått fast, men trolig var det ikke strødd eller saltet på Fretheimsbrua i går, der dødsulykken fant sted. I dag er det blant annet kommet frem at en pendler varslet om såpeglatt føre på broen allerede klokken 07.00 i går, uten at noe ble gjort. Det er Statens Vegvesen som har det øverste ansvaret for vinterdriften av norske veier, som ofte utføres av private bedrifter på funksjonskontrakter. I disse kontraktene er det beskrevet hvordan vinterdriften skal utføres, og NAF er skeptisk til hvorvidt disse retningslinjene er konkrete nok. ? Vi ber Vegvesenet gjennomgå retningslinjene for vinterdrift, slik at ansvaret for strøing, salting og brøyting blir tydeligere, sier Glomsaker i NAF. Det bør også presiseres at broer må undersøkes mye oftere, og tiltak iverksettes dersom det er glatt.

Piggfrie dekk

Svært mange har de siste årene gått over til piggfrie vinterdekk, både av miljø- og støymessige årsaker. Myndighetene og Statens Vegvesen har selv vært ivrige forkjempere for dette, og i flere store byer er det innført et gebyr for de som fortsatt ønsker å kjøre med pigger. NAF oppfordrer også folk til å bytte til piggfrie dekk hvis de har mulighet, men minner om at slike dekk ofte har lengre bremselengde enn piggdekk på isete underlag.

? Når vi jobber så målrettet for å få flere til å kjøre piggfritt, medfører dette et spesielt behov for bedre vintervedlikehold av veiene, uttaler Glomsaker. ? NAF forventer derfor at Vegvesenet tar signalene på alvor og forbedrer rutinene for vinterdrift nå når vi går en lang vinter i møte. Vi kan ikke stå å se på at liv går tapt fordi vi ikke har råd til å strø veiene våre, avslutter han.