Svært viktig          35 %

Folk som bruker bil i jobben taper nesten 3 kroner pr. kilometer. Statens satser har ikke blitt justert på seks år, mens kostnadene til bilhold har økt kraftig de siste årene. NAF mener partene i lønnsforhandlingene må bli enige om en økning av satsene.

- Statens satser for kjøregodtgjørelse for arbeidstakere som bruker bil i jobben har stått på stedet hvil siden 2002. Da ble satsen faktisk satt ned fra 3,20 til 3,00 kr. pr. kilometer. Siden den tid har både konsumprisindeksen, drivstoffavgifter, drivstoffpriser og andre avgifter gått kraftig opp, sier direktør for samfunnskontakt i NAF, Håkon Glomsaker.

I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken er kostnadene knyttet til bilhold nå opp mot 6 kr pr. kilometer for en gjennomsnittsbil, alt inkludert (se oversikt under). Det vil si at folk som bruker bil i jobben taper nesten 3 kroner pr km de kjører!

NAF får mange henvendelser fra frustrerte medlemmer om dette, og folk opplever det som urettferdig at avgiftene stiger uten at kompensasjonen stiger i takt. Det vil altså si at staten tjener mer enn de bør, når de øker avgiftene og ikke refunderer merkostnadene for dem som bruker bil i tjenesten.

- NAF mener at staten må dekke både variable utgifter som er knyttet til kjøringen, som for eksempel drivstoff og bompenger, og faste kostnader som er knyttet til bilhold, som årsavgift og avskrivning, opplyser Glomsaker.

Statens satser for godtgjørelse av bilkjøring i jobben er et forhandlingsspørsmål mellom partene i arbeidslivet, som akkurat nå sitter og forhandler. På bakgrunn av den store forskjellen mellom satsene og de faktiske kostnadene, mener NAF det er på høy tid å øke satsene i år.

Flate batterier på påskefjellet

NAF rykket ut for å hjelpe norske påskebilister over 4 300 ganger i påsken i år. Mer enn hver fjerde assistanse skyldtes flatt batteri.

Kald og tidlig påske

Til sammen 4 343 bilister måtte ha hjelp av NAF mellom fredag i palmehelgen og midnatt 1. påskedag. Det er omtrent like mange som i påsken i fjor. Problemer med batteriet var den vanligste årsaken til at folk ringte NAF også denne påsken. NAFs bergingsbiler rykket ut hele 1211 ganger for å hjelpe medlemmer med flatt batteri, og dette er langt flere enn tidligere.

- Årets påske kom svært tidlig og det har vært svært kaldt mange steder i landet. Det er nok mange som ikke har vært forberedt på temperaturer ned mot 30 minus, sier kommunikasjonsrådgiver i NAF, Jan Ivar Engebretsen. - Når gradstokken kryper nedover, kryper også strømmen ut av bilbatteriet, særlig hvis det er dårlig vedlikeholdt, forteller han.

Av andre viktige årsaker til at påskeferierende bilister trengte hjelp fra NAF var motorfeil, utforkjøring og punktering de mest hyppige. Det var imidlertid færre enn forventet som låste seg ute av egen bil og måtte he hjelp til å dirke opp bilen. Dette henger trolig sammen med at flere nå har nyere biler med elektroniske dørlåser som ikke kan låses uten nøkkel.

Påskeaften mest hektisk

Påskeaften var den dagen i høytide med flest utrykninger. ? Mange skal ut å handle eller gjøre andre ærender på lørdagen når butikkene er åpne, men dessverre er det enkelte som ikke kommer lenger enn til bilen sin, sier Engebretsen. ? Det er veldig surt å ikke få start på bilen når man står midt på påskefjellet og skal ut å handle mat. Forhåpentligvis lærer det oss å ta litt flere forholdsregler når vi skal på fjellet neste gang, sier han.

Store regionale forskjeller

NAFs assistansetall for påsken viser også stor variasjon mellom fylkene. På topp finner vi Oppland med nesten 500 utrykninger, mens det i Finnmark kun var 31. Særlig på de store vintersportstedene har det vært mye å gjøre for NAF. På påskeaften ringte det i ett sett fra både Geilo, Hemsedal, Røros, Trysil, Hafjell og Kvitfjell. ? Tallene gjenspeiler hvor det har vært høy aktivitet i påsken, sier Engebretsen i NAF. Han viser til at det er Hordaland, Buskerud, Vestfold, Akershus og Oslo som sammen med Oppland hadde flest NAF-utrykninger.

Gode forberedelser gjør påsketuren trygg

NAFs alarmsentral fikk over 10 000 henvendelser i påsken i fjor. I nesten halvparten av tilfellene måtte NAFs veitjeneste rykke ut og bistå bilister i trøbbel. NAF gir råd for en trygg påsketur.

- Har du bil og planlegger en tur til fjells i påsken er det mange lure ting du kan gjøre for å unngå problemer. Med enkle forholdsregler som for eksempel å sjekke batteriet og huske låsolje, er sannsynligheten for å få problemer med bilen mye mindre, sier Jan Ivar Engebretsen i NAF.

Engebretsen har 30 års erfaring fra NAFs veitjeneste, og har hjulpet tusenvis av norske og utenlandske påsketurister opp gjennom årene. Han husker spesielt en gang en mann som kjørte seg fast i en snøfonn på Strynefjellet midt på natten:

? Da jeg kom for å hjelpe til, kom han gående mot meg i bare pendress og lakksko. Han var i sjokk og sterkt nedkjølt, og jeg måtte kjørte ham til nærmeste høyfjellshotel for at han skulle få varmen tilbake, forteller Engebretsen. ? Dersom man er uheldig, er påskefjellet absolutt ikke til å spøke med. Vi skal ha respekt for å ferdes med bil i fjellet, sier han.

I påsken i fjor rykket NAF ut hele 4 351 ganger. De vanligste årsakene var flatt batteri, frosne dørlåser og utforkjøringer. Mange kunne sluppet unna vanskelighetene om de hadde klargjort bilen og tatt noen enkle forhåndsregler før påskeutfarten. NAF har derfor laget ti bilvettregler:

1. Pakk bilen smartest mulig

2. Husk varseltrekant og refleksvest

3. Ta med mat og varme klær
4. Fyll opp tanken før det er for sent

5. Ikke glem solbriller og reservenøkkel

6. Fyll på luft i dekkene
7. Sjekk batteriet
8. Fyll på motorolje
9. Smør låsene med låsolje og dørlistene med silikon

10. Tenk på hvordan du parkerer

I år er påsken tidligere enn vanlig, og erfaringene tilsier at vi kan forvente en del dårlig vær. Vi må 19 år tilbake i tid for å finne en påskeferie som var like tidlig. Snønivået er høyere i mars enn i april, og flere veier på fjellet er fortsatt stengt. NAF oppfordrer alle som skal kjøre i fjelltraktene å holde seg oppdatert på veg- og føreforhold på vegvesen.no. Eventuelt kan man ringe vegmeldingsentralen på telefon 175.

NAF oppfordrer samtidig alle påskebilister til å ta det med ro og ikke ta unødige sjanser. ? Havner du bak en brøytebil, er det klokt å holde seg der. Det er som oftest en god grunn til at brøytemannskapene er ute på veien, og de fortjener vår respekt, sier Engebretsen. På grunn av tett trafikk, utsikter til nedbør enkelte steder og nye regler for kolonnekjøring, er det fare for kø på påskeveiene. ? Det er viktig å nyte køen også, sier Engebretsen. ? Men husk å ha med mat, varm drikke og nok med klær i bilen.

Vidsyn, kreativitet, velger-respekt, demokrati ? Hva er det?   Den eneste løsningen vi får presentert er mer avgift ! 
Vi trenger bedre trafikkløsninger i bergensområdet, men hva får vi ?

Penger til kollektivløsning med buss strupes. Dette er jo fordi det går midler til bygging av Bybanen, og da blir prioriteringene slik. Vi betaler nå ekstra bompenger for å finansiere bybanen, og det vi får igjen for dette er dårligere busstilbud - ingen veiutbygging- og trussel om tvangsinnføring av Rushtidsavgift fra regjeringen.
Nå følger også lokale politikere opp dette på tross av valg løfter før kommunevalget.

Samtidig ser vi at det blir stadig vanskeligere å komme frem i trafikken ettersom anleggsarbeidene for bybanen er igang.  Noen tror dette blir bedre når bare banen er ferdig om et par tre år! Da har en glemt at det arealet bybanen tar etterhvert, tar den for alltid. Dette vil løse en del av transportbehovet i den delen av Bergen der banen kommer, men ikke i resten av Bergensområdet.

I resten av Bergensområdet får vi følgende løsning neste år:  Der det er fire felt foreslås det å innføre kollektivfelt fra neste år, slik at buss blir den eneste løsningen for de reisende.
For å være helt sikker fjernes ytterligere parkeringsplasser i sentrum.

Du bør glemme å kjøre bil. Det  ser ut til å bli umulig.
Vi har per i dag ikke nok bussmateriell her i byen, vi mangler penger til flere busser, og vi mangler sjåfører. 
Så når du står på busstoppet og konstaterer at dagens værmelding stemmer og venter på bussen som skal transportere deg til dagens dont, så husk at du betaler ikke bompenger på turen. Underveis kan du undre på hvem som betaler bompenger, og du kan undres på hvem som valgte dem som bestemte alt dette. 
Det var nok ikke du !

NAF akter å være aktive i prosessen planforslaget nå skal igjennom. Vårt område med den største verdiskapningen i landet kan ikke godta dette!

Det er utrolig hvor lite vårt lands folkevalgte gjør for å løse de trafikale problemene vi har i de største byene her i landet.
Byer på størrelse med Bergen eller med Oslo, i andre land har stort sett løst dette slik at det fungerer.
Den eneste løsningen vi får presentert er mer avgift ! 
Der kommer frem i pressen de siste dagene at kollektivtilbudet i Bergensområdet fungerer dårlig for mange i forhold til deres transportbehov. For å komme frem må en velge egen bil  for ikke å bruke uforholdsmessig lang tid på arbeidsreisen. Ekspressbusser fungerer bra for dem som skal reise akkurat langs hovedrutene, mens det tar for lang tid dersom en reiser med lokalbuss og må skifte underveis.
Penger til kollektivløsning med buss strupes av fylkespolitikeren fremgår det av avisene. Dette er jo fordi det går midler til bygging av Bybanen, og da blir prioriteringene slik. Vi betaler nå ekstra bompenger for å finansiere bybanen, og det vi får igjen for dette er dårligere busstilbud - og trussel om tvangsinnføring av Rushtidsavgift fra regjeringen.
Dette rammer jo alle som gjør en innsats i samfunnet og som må forflytte seg for å komme dit der de har sine oppgaver. Det vil gi økte vansker for de forretninger og næringsdrivende som fortsatt holder stand i Bergens sentumsområde. 
Vi betaler en rekke andre avgifter som årsavgift og bensinavgifter allerede, og motstanden mot rushtidsavgift er stor hos mange av våre medlemmer. 

Det trekkes stadig frem av køprisentusiastene at Stockholm har innført rushtidsavgift og at det ikke er stor motstand mot dette i befolkningen. Det som ikke opplyses er at de ikke har en bompengering fra før og at det er et avgiftsnivå på bilkjøp på ned mot det halve av det vi har i Norge. En Toyota avensis D4D koster 190.000 norske kroner i butikken i Sverige. i Norge koster samme bilen 300.000 norske kroner. så det koster å ha bil i Norge.

Det norske samfunn har råd til å ta et krafttak i Bergensområdet  for å få gode transportrløsninger.
Begynn med bedre busstilbud.  (Kanskje Tide kan ha musikk fra Operaen i Bjørvika i bussene for å gjøre turen ekstra hyggelig).    
Det er ikke lenge siden siste valg der flere partier ga klar melding om at en stemme til dem ville være med å hindre rushtidsavgift / køprising. 
Piggdekkavgiften ble opprettholt til tross for at det var flertall i bystyret i Bergen for å ta den vekk ettersom bruken av piggfrie dekk var tett på 80 %. Demokratiet ble satt til side av sentrale myndigheter.
Nå må våre folkevalgte representanter i Bergen stå ved sine løfter.
INGEN RUSHTIDSAVGIFT i Bergen.

Mange opplever i disse dager å få små merker i frontruten på grunn av steinsprut fra bilen foran. Vegvesenet bruker knust stein som har skarpe kanter for at dekkene skal få bedre feste på glatte veier uten mye trafikk og høy fart. Steinene setter seg dessverre fast i dekkmønsteret og fraktes til større veier med høyere fart. Slik kan steinene dessverre skape dype sår i uheldige frontruter om vinteren. ? Får man et lite sår på frontruten bør man få reparert dette på et verksted med én gang før det blir en ordentlig sprekk, forteller Jan Ivar Engebretsen i NAF. Slike reparasjoner er gratis fordi de dekkes av kaskoforsikringen.

Mange bileiere gruer seg hver morgen til å feie nattens snøfall av bilen og skrape rutene fri for is. Det er fristende å ta et par raske drag over synsfeltet på frontruta og la varmeanlegget gjøre resten mens man likevel skal stå i kø. ? Det er livsfarlig å kjøre av gårde uten at alle rutene er isfrie, sier Engebretsen. ? Faren for å skade seg selv og andre er skyhøy dersom man ikke har utsyn nok til å lese trafikkbildet og bedømme avstand, sier han. NAF oppfordrer også folk til å rengjøre rutene jevnlig både inn- og utvendig for å fjerne trafikkfilm og smuss. Særlig på dager med lav vintersol er det lett å miste sikten gjennom en skitten frontrute.

Dårlig sikt handler ikke bare om steinsprut og is. En frontrute blir også slitt av andre påkjenninger, som for eksempel dårlige vindusviskere, partikler fra veistøv og skitne isskraper. Det er påvist at en slitt og skadet frontrute kan gi et optisk bedrag på opptil ti meter avvik i avstandbedømming (ref. Pfeiffer laboratoriet). Dette kan påvirke reaksjonstiden nok til å havne i ulykker. Ved mørkekjøring kan en slitt frontrute redusere førerens oppdagelsesavstand med 15-20 %. ? Møter man en fotgjenger i veibanen uten refleks, er risikoen for å kjøre på vedkommende langt større i en bil med gammel og slitt frontrute, advarer Engebretsen. Den periodiske kjøretøykontrollen (EU-kontrollen) skal avdekke de rutene som bør skiftes.

Bilistene betaler for miljøet allerede

NRK melder at regjeringen vurderer å øke drivstoffavgiftene for å finansiere mer forskning på biodrivstoff. NAF mener bilistene allerede betaler for miljøeffekten av bilkjøring, og at øremerking av dagens avgifter er en mer rettferdig løsning.

Forurenser skal betale

SVs miljøpolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkildsen, sier i dag at norske bilister må være med å bidra i kampen mot global oppvarming. NAF er enig med Thorkildsen. ? Det er en selvfølge at nordmenn som kjører bil, betaler for den forurensningen de forårsaker, uttaler direktør for samfunnskontakt i NAF, Håkon Glomsaker.

I det norske systemet er dette allerede ivaretatt gjennom CO2-avgiften på drivstoff. ? Vi betaler over 3 milliarder i CO2-avgift (pluss moms) hvert år. Hvis regjeringen hadde kjøpt klimakvoter for disse pengene, kunne de betalt for utslippene til hele den norske veitrafikken i ett og et halvt år*, sier Glomsaker.

Gjerne forskning på biodrivstoff

Han mener utspillet fra regjeringshold om å øke drivstoffavgiften for å finansiere forskning på biologiske drivstoff er lite gjennomtenkt. ? Vi vil gjerne være med å betale for mer forskning på biodrivstoff, men da må staten hente pengene fra de avgiftene som allerede tas inn fra bilistene, sier han. NAF minner også om at flere forskningsmiljøer i det siste har uttalt at en noe høyere drivstoffavgift ikke vil føre til at folk kjører mindre, så lenge det ikke finnes et tilfredsstillende kollektivt alternativ.

Positive signaler om øremerking

Til sammen betaler nordmenn over 55 milliarder i bilavgifter årlig. Ingen av disse statlige inntektene er øremerket til formål som kommer bilistene til gode, som for eksempel veibygging eller forskning. Når regjeringen og opposisjonen i dag går inn for øremerking til forskning på biodrivstoff er dette i såfall et brudd med statens prinsipp om å ikke øremerke bilavgifter. ? NAF er svært tilfreds med disse signalene og håper at det i fremtiden vil være mulig å øremerke større deler av bilavgiftene til for eksempel veiutbygging eller trafikksikkerhetstiltak, avslutter Glomsaker i NAF.

* Beregnet ut fra en kvotepris på 200,- pr mill. tonn CO2

I går mistet en person livet og to ble alvorlig skadet i en kollisjon på en isete bro i Flåm. NAF advarer bilister mot glatte broer og ber Vegvesenet gjennomgå rutinene for vinterdrift.

Den tragiske ulykken på Fretheimsbrua på E 16 i Flåm i går skyldes trolig glatt føre på broen. En trailer fikk sleng på kjøretøyet og traff to personbiler. ? Ulykken er trolig et trist eksempel på konsekvensene av manglende salting/strøing, kombinert med sviktende fartstilpasning fra førerens side, uttaler Håkon Glomsaker, direktør for samfunnskontakt i NAF.

Broer uten undervarme

NAF advarer alle sine medlemmer og andre bilister mot glatte broer. Veidekke som er lagt på jordgrunn kan ofte være fri for is under tørre, kalde forhold, mens broer av betong og tre ikke har den samme jordvarmen fra undersiden. ? Dette skaper livsfarlige glatte broer, som ofte kan komme overraskende på føreren, forteller Glomsaker. NAFs klare råd er å sette ned farten og kjøre forsiktig over broer og ustrødde strekninger.

Krever handling

Det er fortsatt ikke slått fast, men trolig var det ikke strødd eller saltet på Fretheimsbrua i går, der dødsulykken fant sted. I dag er det blant annet kommet frem at en pendler varslet om såpeglatt føre på broen allerede klokken 07.00 i går, uten at noe ble gjort. Det er Statens Vegvesen som har det øverste ansvaret for vinterdriften av norske veier, som ofte utføres av private bedrifter på funksjonskontrakter. I disse kontraktene er det beskrevet hvordan vinterdriften skal utføres, og NAF er skeptisk til hvorvidt disse retningslinjene er konkrete nok. ? Vi ber Vegvesenet gjennomgå retningslinjene for vinterdrift, slik at ansvaret for strøing, salting og brøyting blir tydeligere, sier Glomsaker i NAF. Det bør også presiseres at broer må undersøkes mye oftere, og tiltak iverksettes dersom det er glatt.

Piggfrie dekk

Svært mange har de siste årene gått over til piggfrie vinterdekk, både av miljø- og støymessige årsaker. Myndighetene og Statens Vegvesen har selv vært ivrige forkjempere for dette, og i flere store byer er det innført et gebyr for de som fortsatt ønsker å kjøre med pigger. NAF oppfordrer også folk til å bytte til piggfrie dekk hvis de har mulighet, men minner om at slike dekk ofte har lengre bremselengde enn piggdekk på isete underlag.

? Når vi jobber så målrettet for å få flere til å kjøre piggfritt, medfører dette et spesielt behov for bedre vintervedlikehold av veiene, uttaler Glomsaker. ? NAF forventer derfor at Vegvesenet tar signalene på alvor og forbedrer rutinene for vinterdrift nå når vi går en lang vinter i møte. Vi kan ikke stå å se på at liv går tapt fordi vi ikke har råd til å strø veiene våre, avslutter han.

Oppfordringen kommer fra samfunnskontakt i NAF Region Vest, Cathrin Rustøen.

- Etter en slik ulykkeshelg vi har hatt i Hordaland denne helgen, og med all regnet som kommer ned over oss nå, er det på sin plass å be bilistene om å være oppmerksomme. Høsten begynner å vise sitt sanne ansikt med mye nedbør og vi har mange sporete og dårlige veier på Vestlandet. Gode dekk kan redde liv, sier Rustøen.

Den lovfestede mønsterdybden på dekk i Norge er i følge NAF for lav.

- Ideelt sett mener vi i NAF at dybden på vinterdekkene bør være rundt 5 mm før å sikre best mulig veigrep. Når dybden på vinterdekkene kryper ned mot 4 mm bør de byttes, sier Rustøen.

Tyner sommerdekkene

- Det er mange som tyner siste rest av sommerdekkene sine på høsten. Det er vel verdt å merke seg at kontaktflaten mellom bilen og veien tilsvarer omtrent fire håndflater. Det sier seg selv at når veien blir våt og sleip av råtnende høstløv er det et reelt behov for å ha dekk med god mønsterdybde, mener Rustøen.

Kjør etter forholdene

Rustøen forteller at piggfrie vinterdekk har lenger bremselengde enn sommerdekk både på tørr og våt asfalt, men har gode egenskaper på vinterføre.

- Dette er viktig å ha i mente for de som kjører piggfritt. Mønsteret på disse dekkene er ikke konstruert for å drenere vann. Avpass farten etter forholdene, og vær oppmerksom på faren for vannplaning når det er mye vann i kjørebanen, sier hun.

Generelle tips

- For bileiere som kjører lite, kan dekkene tilsynelatende se bra ut ? med god mønsterdybde, men gummien aldres og blir hard. Dette medfører dårlige egenskaper. Korrekt lufttrykk er også alfa og omega når det gjelder sikkerhet, miljø og økonomi. Dersom man kjører mye på saltede veier bør man rense dekkene med dekkrens en gang i uken. Tar man vare på dekkene sine kan man gjøre mye selv for å øke sikkerheten i høst-trafikken, avslutter Rustøen.

Vi må i felleskap gjøre bedre innsats for barnas sikkerhet i trafikken.  

Vi kunne i media i dag lese at alt for mange barn blir drept eller hardt skadet langs skoleveiene. Dette er dessverre ingen nyhet, men det er noe som bør settes sterkere fokus på, spesielt nå som mørketiden er her.

NAF avd. Bergen og Omegns prosjekt ?Trygg skolevei ? et ansvar for alle!? setter fokus på sikring av skoleveier i vårt område. Det er over 60 skoler i og rundt Bergen som deltar i prosjektet. Vi har hatt ekstra fokus på hvilket arbeid skoler og foreldre representanter kan gjøre. Mange av skolene og deres FAU har årlige aktiviteter som trafikkdager og refleksaksjoner. Det er gledelig å se at så mange av disse verkelig jobber kontinuerlig for å sikre barns ferdsel til og fra skole.

Nå ønsker vi å sette fokus på de tiltakene politikerne kan og må gjennomføre. Kommune- og fylkesvalgene er overstått og NAF vil nå invitere de innvalgte til paneldebatt. Her kommer kommunepolitikere fra 6 kommuner, fylkespolitikere og representanter fra Statens vegvesen som er invitert til å presentere sine planer for de neste fire årene. Representanter fra skoler, FAU og andre vil deretter få anledning til å stille spørsmål direkte til panelet.

Lille Smart besto krasjtesten

Den som fryktet at lille Smart fourtwo skulle smadres i krasjtesten, må tro om igjen. NAF og MOTOR presenterer den siste kollisjonstesten fra Euro NCAP.

Smart fourtwo klarer seg bra og sikrer seg fire av fem stjerner i den siste kollisjonstesten utført av Euro NCAP. Både fører og passasjer sitter forholdsvis trygt, selv om føreren kjenner kollisjonen på knærne. ? Testresultatet er overraskende positivt for en såpass liten småbil som Smart, uttaler Tor Magnussen i NAF-bladet MOTOR. ? Dette bekrefter det vi vet om at mindre biler har blitt vesentlig sikrere i konstruksjonene de siste årene, sier han.

Smarts nye fourtwo-modell har hekkmotor og drivverk bak, og får dermed mye trykk bakfra. Den har tilsynelatende minimal deformasjonssone foran. ? Etter resultatene å dømme er det mye som tyder på at konstruktørene har lagt stor vekt på sikkerheten fra første stund i konstruksjonen, sier Magnussen. ? Bilen har en svært stabil kupé for fører og passasjer, avslutter han.

Det har i det siste vært nevnt flere steder at små, lette og dermed miljøeffektive biler er farlige i trafikken. Det vises blant annet til faren for kollisjon mellom lette og tunge biler ? hvor den lette bilen nødvendigvis vil komme dårligst ut av ulykken. ? Fysikkens lover kan vi ikke forandre på, fastslår Tor Magnussen i MOTOR. ? Men det er også viktig å huske at nyere, mindre biler ofte er langt sikrere enn eldre, tunge biler, sier han. Euro NCAPs kollisjonstester følger en standard prosedyre der bilen kjøres inn i en fast barriere. Hvordan bilen vil oppføre seg dersom den frontkolliderer med en langt tyngre bil er derfor ikke mulig å slå fast på bakgrunn av resultatene.

Testresultater: Smart fourtwo * * * * (4 av 5 stjerner)

28 poeng totalt (et tilleggspoeng for beltevarsler).

Frontkollisjon 13 poeng

Sidekollisjon 14 poeng

Fotgjengerbeskyttelse 10 poeng

Om Euro NCAP

Euro NCAP er et spleiselag mellom de europeiske bilorganisasjonene, der norske NAF (Norges Automobil-Forbund) er en sentral aktør. Resultatene av testene presenteres fortløpende i NAFs medlemsblad MOTOR ? både på nett og i magasinet.

Se hele testen med bilder og filmer på www.motor.no

Nå starter anleggsarbeidene for Bybanen en rekke steder mellom Bergen sentrum og Bergen Sør / Fana.
Se gjennomføringsplan for utbygging av Bybanen. Dette vil medføre store inngrep i trafikkmønsteret fra denne måneden og inntil banen er ferdig.

Dette kommer i tillegg til stengt felt mot nord i Fjøsangerveien i enda 7 mndr.
Allerede nå er trafikken tetnet til andre steder enn i Fjøsangerveien fordi Bilistene har funnet nye kjøreruter.
Kreativiteten og tolmodigheten i forhold til å ta seg frem som trafikant blir nok satt på prøve et par år fremover.
Vi i NAF oppfordrer den enkelte om å være tolmodig, vi har ikke annet valg.

Nå må det arbeides for gode løsninger for kollektivtrafikken i Bergen!

Flerbruksfelt - Kollektivfelt på eksisterende veinett er ikke løsningen!

Vi må bygge ut for kollektivfelt og egne traseer i tillegg til eksisterende vei!

Veinettet mot sør og vest i Bergen må bygges ut slik at det gir plass for egne traseer til buss.

Start bygging av bil og busstunnel gjennom Ulriken til Arna slik at belastningen på nordre og søndre innfartsårer reduseres, og bygg Ringvei Øst  ( Midttun  ? Arna ? Åsane ) slik at gjennomgangstrafikken går utenom Bergen sentrum.

Dersom en bruker et av de eksisterende kjørefelt i hver kjøreretning til flerbruksfelt / kollektivfelt vil ufremkommelighet i trafikken i Bergensområdet være resultatet.

Køene inn mot Bergen om morgenen og ut om ettermiddagen vil bli så lange og skape så stor mangel på trafikkflyt og fremkommelighet at bussene ikke kommer frem til å nytte kollektivfeltene. Det vil føre til så stor samlet økning i reisetid for byens arbeidende befolkning og for alle fra nabokommunene at det vil føre til store tap for samfunnet vårt.

Miljøbelastningen i form av utslipp vil øke vesentlig ettersom saktegående kø forurenser langt mer enn trafikk med flyt.

Det mest ideelle ville være at vi kunne gå eller sykle dit vi skal innen byen vår, og at vi på lengre strekninger innen byen eller til og fra forstedene bare brukte buss.

Dette er imidlertid utopi. Bil blir valgt foran buss og bane dersom kollektivtilbudet ikke løser den enkeltes transportbehov. Tvang og forbud er ikke løsningen. Lag løsninger som fører til valg av kollektiv transport.

En må satse på å få bussene frem, med økt frekvens, på egne traseer / kollektiv felt som kommer i tillegg til eksisterende hovedvegnett !!

Regjeringen oppfyller med dagens budsjett rammene i Nasjonal Transportplan, som Stortinget har vedtatt. Det er positivt og og nødvendig at regjeringen nå for andre år på rad oppfyller rammene i NTP, uttaler administrerende direktør i NAF Jan Johansen.

I tillegg bevilger regjeringen rundt 200 ekstra millioner til veiformål, og tar dermed igjen en liten del av det som manglet i budsjettet for 2006, den rødgrønne regjeringens førrste budsjettår.  NAF forventer at regjeringen tar igjen det resterende etterslepet fra 2006, - ca. 800 millioner - i statsbudsjettet for 2009, uttaler Johansen.  I tillegg mÃ¥ vi huske at det totale vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet er på over 16 mrd. og at det krever enda større løft i fremtiden dersom man skal få fullgod standard på norske veier, fortsetter han.

Dessuten viderefører regjeringen satsningen på drift og vedlikehold av vegnettet. Dette har NAF lenge arbeidet for å få til. - Sæ¦rlig er det viktig at man nå prioriterer tiltak for å gjøre veiene tryggere, blant annet bedre vinterdrift, oppgradering av bruer og tunneler og fysiske midtskiller, sier Johansen i NAF.

Men det legges fortsatt opp til utbredt bruk av bompengefinansiering av veiprosjekter. Omkring halvparten (ca. 43 %) av den totale summen som er satt av til veiinvesteringer betales av brukerne selv gjennom bompenger. - Under den sittende regjeringen har både antallet bomprosjekter og andelen brukerfinansiering i veiprosjektene skutt i været. Det er en utvikling som ikke er ønskelig, uttaler Johansen.

Regjeringen legger opp til en styrking av kollektivtransporten. Både jernbanen og andre kollektivtiltak får økte bevilgninger, og man håper med dette å legge til rette for at flere vil velge alternative reisemåter. Dessuten øker satsingen på gang- og sykkelveier. -? Dette er gode nyheter for alle som bor i eller rundt de store byene, og NAF er glade for at regjeringen satser videre på alternative, mer miljøvennlige transportformer.

NAF observerer også at regjeringen foreslår å øke rabattsatsen på sonekort og verdikort fra 45 til 50 prosent for kjøretøy fra 1. mai. Samtidig øker takstene med 4,3 prosent fra 1. januar, som er mer enn forventet prisstigning. - Her gir regjeringen med den ene hånden, og tar med den andre, uttaler Johansen i NAF.

For nærmere opplysninger :

Informasjonsrådgiver Even Westerveld, tlf 400 16 744

Knut Skyberg

Etter en ukes opphold i Danmark, bar det naturligvis hjemover  på bra danske riksveier. Noe vedlikeholdsarbeid enkelte steder ble observert.

Etter i landkjøring i Kristiansand, og med kurs mot Oslo, var spenningen stor, om vi måtte kjøre via Holmestrand, pga. av den beryktede Hanekleivtunellen , og om den var ?reparert?.

Det var den, og vi kjørte igjennom den med noe hurtigere puls.

Noe vedlikehold på sørlandsveiene var og se, noe som en gang i fremtiden, sikkert blir bra!?

Etter noen dager i Asker,  var det på tide og reise hjem til Bergen, og da velger jeg av gammel vane riksvei 7.

Vi må da via Sandvika i Bærum og peile oss inn mot Hønefoss, via Sollihøgda og så videre opp Hallingdalen.

Ringeriksveien var som den pleier og være.  Vi  passerer  Hønefoss, og etter noen km skal vi jo ta av for og komme på rett kurs. Krysset riksvei 7 og europavei 16. Da begynner den delen, som jeg vil si er blant de mest tragiske strekningene, med en del svinger og nok av telehiv (denne strekningen har aldri vært vedlikeholdt) før vi kommer til Sokna. Ikke rart at man blir bilsyk på dette strekket, og ære være tungtransportsjåførene som også må passere dette strekket. Men det verste er manglende vedlikehold., En skal passe seg for og ikke skjære opp dekk, knekke en bakfjær på ferietung bil, eller ta ned i med understellet enkelte plasser.

Ferden videre opp gjennom Hallingdalen, og veikvaliteten  visste vi om, stort sett sporete og dårlig via Krøderen og til Gol, men registrerer allikevel et vesentlig forfall helt opp til Geilo. Over Hardangervidda, med sine telehivpartier går det greit, (de viste vi om) og ned til Eidfjord.

Vil nok si at fra Eidfjord og til Bergen, var vel det beste veistrekket , tatt i betraktning natur, vegetasjon, og hvilke utfordringer som ligger til grunn for et godt vei vedlikehold.

Det betenkelige opp i det hele, er hvor i all verden forsvinner den ?kjære? årsavgiften som vi betaler for å ha bil. Kalles også veiavgift!  Det var lite som tydet på at veiavgiften hadde dryppet særlig mye på riksvei 7. Er det kun europaveiene som er forbundet med Oslo, som stikker av med potten, mens vi andre må betale bompenger i bøtter og spann, så vi nærmest ser rødt?

Måtte bare si i fra..

Knut Skyberg.